En initiell ikke-ernærende sugevane på tommel eller smokk oppstår som følge av en primitiv refleks og forekommer ofte hos små barn. Hvis en ikke-ernærende sugevane persisterer utover treårsalderen, er den definert som forlenget. Forlengede ikke-ernærende sugevaner på tommel og smokk kan forårsake avvik i okklusjonen og den kraniofasiale morfologi, og en del av disse avvikene persisterer etter avsluttet vekst. De okklusjonsavvik som en forlenget ikke-ernærende sugevane kan forårsake, er forøket horisontalt maksillært overbitt, Angle klasse II molarrelasjon, anteriort åpent bitt og posteriort kryssbitt. Forøket horisontalt maksillært overbitt og Angle klasse II molarrelasjon forekommer oftere hos tommelsugere, mens posteriort kryssbitt oftere forekommer hos smokkesugere. Anteriort åpent bitt forekommer både hos tommel- og smokkesugere. Av de barna som utvikler okklusjonsavvik i den primære dentisjon, er det kun et fåtall som krever ortodontisk behandling i den permanente dentisjon, så lenge ingen ikke-ernærende sugevaner persisterer etter de permanente tenner er eruptert. For å hindre utvikling av okklusjonsavvik i forbindelse med ikke-ernærende sugevaner, er det anbefalt å seponere alle sugevaner senest ved treårsalderen. Hvis det ikke er mulig å seponere sugevanen, anbefales det at smokk anvendes i stedet for tommel, i mindre enn seks timer daglig, og med lavest mulige intensitet.