I de siste tiår er det observert en senket kariespreva- lens, og det formodes at det skyldes en senket karies progressjonshastighet. Dette krever mer sensitive diagnostiske kriterier for kariesregistrering på tidlige stadier. Som hjelp til registreringen er det i de siste tiår presentert en rekke forslag til kliniske visuelle og taktile kriterier, som kan anvendes til diagnostisering av karies. Kriteriene skal bidra til å estimere en kari- eslesjons dybde og aktivitet, og kan dermed bidra til det riktige behandlingsvalg. I denne avhandlingen ønsker jeg å undersøke om det er mulig å sette opp visuelle og taktile kriterier, som kan si noe om en okklusal karieslesjons dybde og aktivitet. Hvor vanskelig er det, kun utifra visuelle og taktile observasjoner, å si noe om lesjonens histolo- giske utstrekning og kariesaktivitet? I undersøkelsen har jeg fått fem ferdig utdannede tannleger fra Odon- tologisk Institut i København til å uttale seg om el- leve okklusale karieslesjoner av varierende grad. Le- sjonene var på ekstraherte tenner, og hver tannlege har uttalt seg om formodet histologisk utstrekning og aktivitet på ekstraksjonstidspunktet. Både litteraturen og nyeste undersøkelser vi- ser at det er mulig å presentere visuelle og taktile diagnostiske kriterier, og at det derfor skal være mulig å sikkert si noe om en lesjons eksakte dybde og aktivitet. Mine resultater viser at det fremdeles er uenighet i hvordan ulike tannleger oppfatter en lesjon, og at det er noen stadier i kariesprosessen, som er vanskeligere å diagnostisere enn andre. Dette gjelder blant annet å skille den sunne flate fra den initiale karieslesjon, og å skille mellom lesjoner med demineralisering i den midterste delen av det histolo- giske spekteret.