Artikkelen gir en oversikt over kariesutviklingen blant barn og ungdom i Norge i historisk perspektiv for (i) å vurdere mulige årsaker til endringer i kariesprevalens og erfaring og for (ii) å fremskrive tannstatus for voksenbefolkningen på grunnlag av kariessituasjonen i dag. Rapporter fra offentlig tannpleie viser at andelen kariesfrie 5-åringer økte fra 1985 til 1997, sank så med 9-10 prosentpoeng fra 1997-2001 for deretter å stige til 1997-nivå (ca. 70 %) i 2005. I det permanente tannsettet var karieserfaringen blant barn høy allerede i 1897, den sank under 2. verdenskrig, økte deretter til midt på 1960-tallet for så å synke frem til årtusenskiftet. Etter år 2000 har D3MFT-tallene for 12- og 18-åringer vært relativt stabile, men andelen kariesfrie (D3-nivå) har vist stigende tendens. Bedringen i tannhelsen under 2. verdenskrig tilskrives i hovedsak redusert sukkerkonsum. Bedre tannhelse etter 1965 skyldes deltagelse i skolebaserte fluorprogrammer, bruk av fluortannkrem (fra 1971), fluortabletter, fluorpensling og, etter 1980, også endrede indikasjoner for fyllingsterapi. Om status presens legges til grunn, vil antallet egne tenner hos voksne øke raskt frem til 2020 og antallet kariesaffiserte tenner (DMFT) kan komme til å synke til ca. 10 ved fylte 70 år i 2055.