Evidensbaseret odontologi og etikk
Kunnskapsbasert praksis er viktig så vel i odontologi som i medisin. Tannbehandling kan imidlertid være mer utfordrende enn medisinsk behandling. Et sår kan leges og en infeksjon kan gå over ved hjelp av kroppens immunforsvar. Et brukket bein kan tilheles mens en ødelagt tann må repareres. Kan kliniske retningslinjer og kunnskapsbasert praksis støtte oss i behandlingsvalgene for den enkelte pasient? Hva er den beste behandling? Er retningslinjene imperative? Er det moralsk å reise tvil om eller forkaste veletablert evidens uten videre? På den annen side er det mangel på forskning av høy kvalitet som kan gi en sikker retning for klinisk praksis. I den virkelige verden er ikke diagnoser og tester 100 % pålitelige og ingen behandling er perfekt. Denne artikkelen presenterer noen dilemmaer som følge av usikkerhet, analyserer ulike typer usikkerhet, og drøfter hvordan en kan forholde seg til evidens og retningslinjer. Klinikeren må bevisstgjøres på manglende evidens når behandlingsbeslutninger fattes på områder hvor det hersker usikkerhet. Imidlertid krever avvik fra anerkjente behandlingsprinsipper velbegrunnede motargumenter fra klinikeren.