De aller fleste sykdommer og helseplager forekommer oftere hos dem som har minst sosiale ressurser. Det er innlysende at sosio-økonomiske ulikheter i sykdom og helse oppstår fordi sosiale ressurser - sosiale determinanter - i utgangspunktet er skjevt fordelt. I en tid med økende skjevfordeling av sosiale ressurser, er det da rimelig eller mulig å vente at helsepolitikken skal demme opp for en økende ulikhet også i sykdom og helse? Denne artikkelen tar for seg noen store linjer i kunnskapen om sosiale determinanter og oral helse. Hovedfokus er oral helse, men som det skal vises måler de epidemiologiske indekser (for eksempel DMF) en blanding av sykdomsforekomst og behandlingskonsekvenser. Både sykdomsforekomst og behandling er sosialt determinert, men ikke nødvendigvis av samme determinanter. Dette gjør det vanskelig å utrede hva som skyldes hva, og fortolkningen av de sosiale sammenhenger blir derfor uoversiktlig. Viktigheten av å betrakte sosiale determinanter som årsaker til forekomsten av sykdom i et samfunn diskuteres; hvis vi ikke ser og forstår årsakene, vil verken helsefremmende eller sykdomsforebyggende tiltak virke.